Til ære for våre flaggbrennende muslimske venner

En kjekk kar, denne Muhammed. Ikke rart han hadde draget på ni år gamle jenter.



(Klikk for større bilde.)

Det finnes også flere fine tegninger av Muhammed.

Sterk politisk tilhørighet "lammer" muligheten til rasjonell og kritisk tenkning?

En interessant undersøkelse viser at både demokrater og republikanere i USA overser fakta når det ikke støtter deres sak, og den forklarer også hvorfor dette skjer.

Når vi behandler informasjon i slike saker, så er det følelsessentre i hjernen som aktiveres, og ikke rasjonell tenkning:

"We did not see any increased activation of the parts of the brain normally engaged during reasoning," said Drew Westen, director of clinical psychology at Emory University. "What we saw instead was a network of emotion circuits lighting up, including circuits hypothesized to be involved in regulating emotion, and circuits known to be involved in resolving conflicts."

Selv om fakta helt klart sier noe negativt om det man er tilhenger av, så klarer man å rasjonalisere dette for seg selv, og når det skjer så aktiveres belønningssentre i hjernen:

"Essentially, it appears as if partisans twirl the cognitive kaleidoscope until they get the conclusions they want, and then they get massively reinforced for it, with the elimination of negative emotional states and activation of positive ones."

Dette kan sannsynligvis utvides til å gjelde alle som har sterke bånd til visse politiske partier eller ideologier. Vi ser jo klare tegn til dette i politiske debatter i Norge, og særlig det at mange er svært opptatt av å plassere folk i bås og påpeke hvilke partier de tilhører slik at de slipper å forholde seg til argumentene de faktisk kommer med. Når de har plassert noen i bås så aktiveres kanskje mekanismen som gir hjernen belønning, slik at de kan se bort fra alle rasjonelle argumenter den andre personen kommer med.

Av og til kan det være relevant hvilket parti man tilhører eller stemmer på, men som regel vil jeg påstå at det slett ikke er relevant, og at dette rett og slett er en måte å gjøre slik at at hjernen lettere skal kunne aktivere belønnelsesmekanismene.

Kanskje er det også noe av det samme som skjer når man ved å definere en felles "fiende" får sterkere samhold i flokken (f.eks. en politisk gruppe). Ved å definere denne "fienden" så blir kanskje veien til belønning mye kortere.

Høyres valgnederlag: Individets gjenoppreisning?

Høyre slikker sårene etter valgnederlaget ved siste stortingsvalg, og partiet prøver nå å finne ut hva som gikk galt, og ikke minst hva de kan gjøre for å komme tilbake på banen.

Særlig blant unge - og jeg vet flere som forsvant fra Høyre nettopp av denne grunn - mistenker jeg at den forrige regjeringens forslag til ny åndsverklov var dråpen som fikk begeret til å renne over.

På overflaten var det opprinnelige lovforslaget noe som viste Høyres næringslivsvennlige politikk. Her har partiet forøvrig en utfordring: Det må klare å overbevise flere om at det er nødvendig med et frutkbart næringsliv. Det er nemlig her arbeidsplassene blir til, slik at nettopp vi - folket - kan tjene til livets opphold. Det er ikke negativt å gi næringslivet gode vilkår!

Men nettopp her klarte Høyre med sine regjeringskamerater å skyte seg selv i foten. Nettopp her klarte Høyre å fremsette et lovforslag som ville føre til en rasering av næringslivet på sikt. Nettopp her viste Høyre seg fra en skremmende side, som en fiende av individets rettigheter.

I alle år har vi hatt rettigheter som vi har tatt for gitt. Ny teknologi har kommet oss til gode, og det har ført til nye arbeidsplasser og til og med opprettelsen av hele industrier. Vi har kunnet benytte oss av innhold vi har kjøpt og betalt for - for eksempel musikk eller film - på den måten vi har ønsket, så lenge det var til privat bruk.

Men forslaget til ny åndsverklov truet med å rasere alt dette. Den truet med å frata individet retten til å spille av en film på et annet format enn den som den opprinnelig ble kjøpt på. Den truet med å gjøre det ulovlig å ta backup-kopier av lovlig kjøpt innhold.

Her mistenker jeg at enkelte vil si at det var riktig å gjøre dette, da det jo er den eneste måten å hindre piratkopiering på. Det må gjøres ved lov, ellers nytter det ikke!

Det disse ikke skjønner er at piratvirksomhet allerede drives utenfor loven, og dermed vil ikke disse bli påvirket nevneverdig av nye lover. Det nytter ikke å legge kunstige begrensninger på ny teknologi på denne måten!

Og nettopp her kommer vi til neste punkt, nemlig hvordan lovforslaget ville truet med å rasere innovasjon og nytenkning. Ved å gjøre det ulovlig å knekke beskyttelse av digitalt innhold ville man i praksis låst kunden til avspillingsmåter som er godkjent av de som allerede styrer det meste av underholdningsinnholdet som finnes i dag. Store aktører som Microsoft kunne brukt loven til å hindre konkurranse fra mindre og mer innovative bedrifter! Microsoft kunne fått sitt beste våpen hittil i kampen mot fri og åpen programvare!

Den teknologiske utviklingen ville også blitt bremset opp. Små, innovative selskaper ville finne seg selv låst ute fra markedet. Multinasjonale monopoler og karteller ville fått større kontroll over både innhold og teknologi. Allerede overpriset innhold kunne settes ytterligere opp i pris for å øke allerede enorme overskudd for underholdningsindustrien.

Lovforslaget ville i praksis gitt en industri som tidligere er dømt for kartellvirksomhet og prissamarbeid enorm makt over markedet.

Som vi ser ville loven ha grepet inn i det frie markedet på en måte som slett ikke ser særlig bra ut for et parti som Høyre. Vil Høyre fremstå som et parti som ønsker større grad av markedsregulering? En markedsregulering som hemmer innovasjon, og som hindrer konkurranse?

Det er kanskje ikke rart at mange har rømt fra Høyre siden det første forslaget til ny åndsverklov ble lagt frem. Mange så at Høyre ikke var en garantist for et friere marked med større muligheter for mer innovasjon og langsiktige investeringer i ny teknologi. Mange så at Høyre ikke var en garantist for individets rettigheter i forhold til innhold de har kjøpt og betalt for, helt lovlig.

Mange så at Høyre kanskje likevel ikke ønsket et marked der teknologi og konkurranse førte til ny vekst i næringslivet og bedre tilbud til kundene.

Jeg vet om flere som så lovforslaget som den forrige regjeringen la frem, for så å snu ryggen til disse partiene. De kunne ikke godta et slikt inngrep i markedet.

Det opprinnelige forslaget til ny åndsverklov går dypere enn de fleste kanskje forstår. Det var et angrep på det frie markedet og på individets rettigheter. Heldigvis var det en del som skjønte dette, og som så hvor Høyre var på vei.

Jeg tror dette var med på å sette partiet i den situasjonen det befant seg i valget.

Høyre ble rett og slett gjennomskuet.

Arbeiderpartiet: Personvernhensyn kan tilsidesettes?

Organisasjonen Antidoping Norge kan tjene gode penger på sitt arbeid, som går ut på at hobbymosjonister skal undertegne et dokument der de går med på at de kan dopingtestes når som helst. Dette skal i teorien være frivillig, men historien har jo vist hvor "frivillig" noe er når alternativet til å underkaste seg er å bli mistenkeliggjort og skult på av andre.

Datatilsynet satte foten ned og stoppet denne kampanjen, og dermed kom levebrødet til Antidoping Norge i fare. Nå er organisasjonen på utkikk etter samarbeidspartnere som har makt, og som er villige til å se bort ifra personvernhensyn for å fremstå som riddere i skinnende rustning i kampen mot doping.

Med på laget har de nå fått kulturminister Trond Giske i Arbeiderpartiet, som "håper personvernhensynene lar seg løse".

Rent bortsett fra at tallene fra Antidoping Norge er mistenkelige (er det så mange som en av fem som går med på å la seg dopingteste, og som faktisk bruker dopingmidler?), så er det urovekkende at våre folkevalgte lar seg bruke i slike kampanjer, og at de vurderer å tilsidesette viktige prinsipper.

Nå har Giske tidligere vist seg å være særs lite prinsippfast, i det han i forbindelse med den såkalte "MP3-loven" klarte å motsi seg selv flere ganger angående hvilket syn Arbeiderpartiet hadde på det opprinnelige lovforslaget (som heldigvis ikke gikk gjennom).

Alt i alt skal man ikke være så veldig overrasket over Arbeiderpartiets syn i denne saken - særlig ikke når det er Giske som er involvert.

Går mobbingen av røykerne for langt?

Det var seerspørsmålet i gårsdagens Holmgang på TV2.

Har Oddvar Stenstrøm sluttet å slå sin kone?

Jeg fikk ikke med meg mye fra programmet i går, men spørsmål uten reelle svaralternativer er tydeligvis noe Stenstrøm og hans stab behersker. Spørsmålet har jo som utgangspunkt at røykere mobbes i dag, noe man ikke nødvendigvis er enig i. Og svarer man at man ikke mener mobbingen har gått for langt, så sier man jo egentlig at man bør mobbe røykerne mer, selv om man kanskje slett ikke synes mobbing er positivt i noen sammenheng!

At det har blitt vanskeligere å være røyker er det nok liten tvil om, og det er kanskje ikke så rart, siden røykere i alle år har tvunget andre til å puste inn røyk og vaske vondt lukt ut av klærne sine. Men at de mobbes?

Røyking er enten frivillig eller en sykdom som må behandles. I begge tilfeller er det personen selv som avgjør om han eller hun vil røyke, med alt dette innebærer. Jeg har stor forståelse for at man kanskje ikke ønsker arbeidskolleger som lukter gammel røyk, særlig i yrker der man må jobbe tett, eller med andre mennesker.

Vanligvis når noen lar være å dusje og får vond kroppslukt så er jo dette noe som oppfattes som et problem, men røykere har hatt frikort til å lukte vondt i alle år.

Nå begynner det å bli stuerent å si nei til røyklukt både i luft og i klær, og det synes jeg i grunnen er ganske greit.

Barn fører til økte klasseforskjeller: Noe må gjøres!

I går kunne vi i ulike medier høre om at over halvparten av alle yrkesaktive nordmenn med barn under 12 år mener familien hindrer dem i å gjøre karriere.

Dette er ganske bekymringsfullt, og det er helt klart med på å øke klasseforskjellene i samfunnet siden de rike og ressurssterke har mulighet til å betale andre for å ta seg av barna sine, samtidig som de fattige og mindre ressurssterke blir sittende med barna selv og dermed ikke kan gjøre det meste ut av sin karriere.

Barrieren mellom klassene blir altså vedlikeholdt på grunn av småtrollene som spretter ut når det passer dårligst.

Med slike alvorlige problemer som øker forskjellene mellom klassene er det overraskende at vår kjære kunnskapsminister ikke tar hardere i enn at han ønsker døgnåpne barnehager. Dette vil jo ikke hjelpe i det hele tatt. Skal vi tvinge middel- og underklassen til å jobbe på natten også nå?

Nei, her må det bedre løsninger til.

Et konkret forslag er å frata foreldrene barna sine på et tidlig stadium og plassere de små på statlig styrte barnestasjoner til de blir 18. På den måten slår vi to fluer i en smekk:

1. Underpriviligerte foreldrene kan gjøre karriere, og middel- og underklassen kan jobbe sammen om å ta seg av den priviligerte overklassen.

2. Barna kan læres opp til å leve etter sunne verdier, og vi slipper å se at foreldrene får innflytelse over barna sine. Da kan vi lære opp barna til å bli gode samfunnsborgere som allerede fra de er små underordner seg systemet, slik at de ikke skaper problemer senere i livet.

Dette er for svakt, Djupedal. Døgnåpne barnehager tvinger bare underklassen til å jobbe om natten, og løser ingen verdens ting. Vi hadde ventet oss noe bedre fra deg!

Arbeiderpartiet: Nei til folkeavstemning

I en blogg som sier seg å representere Arbeiderpartiet i Loddefjord kan vi lese at AP ikke vil ha noe av folkeavstemning for å høre folkets røst i visse saker. Argumentet er videre at å tillate visse demokratiske avstemninger er å vise mistillit til politikerne.

Det er jo en interessant måte å se det på, særlig siden hatobjektet Frp vil ha folkeavstemning i atskillig flere saker enn det som er tilfelle i dag. AP, derimot, ser ut til å nekte folkeavstemninger, i allefall der det ser ut til at folket er av en annen oppfatning enn politikerne.

At enkelte politikere (og kanskje partier/organisasjoner) har liten tiltro til velgerne og mener at de ikke er i stand til å gjøre valg selv så vi jo et eksempel på da LO og AP skulle gå til frontalangrep på Frp fordi de som stemmer Frp umulig kan skjønne hva de stemmer på. Velgerne er altså dumme, og de må læres opp slik at de føyer seg etter moderpartiet og beveger seg inn på den smale og korrekte vei.

Denne tillitserklæringen må jo bare være en gigantisk suksess. Velgerne vil nok flokke til AP etter dette. De må bare skjønne at de har vært dumme og ført bak lyset av de andre slemmingene først.

Han er typisk Frper. En tulling.

Det viktigste i den politiske debatt er å sette folk i bås og være liberale med merkelapper (når vi først er inne på "liberal", husk at Frp ikke egentlig er liberalt i det hele tatt, og at vi kun opererer med absolutter). Det er nesten søtt å observere når folk med ganske forskjellig politisk standpunkt finner en felles platform og noen de kan sette merkelapp på. Da kan de sette ham på plass. En typisk sånn tulling dere vet. Det er bare å kjøre på og ta ham.

Husk, det viktigste er ikke saksdiskusjoner, men å prøve å diskreditere folk. Da slipper man nemlig å forholde seg til disse skumle saksfakta som blant annet ødela dagen for LO og AP.

Kong Carl av Media

Dagens Holmgang på TV2 var et sirkus der tryllekunstner Carl I. Hagen satt midt i manesjen og gjorde klovner av APs Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og LO-pampen som hadde møtt opp for å prøve å bortforklare deres forakt for, og undervurdering av, Frps velgere.

Det handlet altså om AP og LOs samarbeid for å "opplyse velgerne" om hva Frp egentlig er for noe rart. Hva slags politikk er det Frp egentlig fører? Hva står de for?

Det var selvsagt ikke snakk om at velgerne ikke visste dette, men LO og AP skulle likevel bruke en million på å lære dem det sa de. Men de undervurderte jo ikke velgerne og trodde at de stemte Frp på feil grunnlag da. Helt ærlig!

Hvordan de trodde at de skulle komme unna med denne åpenbare selvmotsigelsen kan vi nok undre oss over til dommens dag uten å bli kloke på det.

Hvis det skulle være noen tvil om det: Carl I. Hagen var en mester på å få frem sine poenger, og han hadde svar på alt. Alle punktene AP og LO klarte å ramse opp klarte Hagen å snu opp-ned på og fyre løs med tilbake så de rødgrønne gutta ble sittende gjennomhullet som av maskingeværild. Det var nesten vondt å se hvordan de vred seg i stolen i det argumentene deres ble avslørt gang på gang, selv av programlederen (som må ha kost seg stort).

Komedien ble komplett da LO-pampen klarte å stotre frem at Hagen bare ramset opp en hel masse enkeltpoenger, og da fikk man jo ikke et totalt overblikk over politikken. Det var det man måtte ha for å se hvor ille Frp var. Men noe mer konkret enn det ble han ikke. Og hva var det LO og AP angrep Frp med i utgangspunkter? Enkeltpunkter, selvsagt, som ble gjort til ammunisjon av Hagen. Men de samme enkeltpunktene var ikke så morsomme å få tilbake mot seg.

Sjelden har jeg sett en slik total massakre i beste sendetid. Saving Private Ryan blir som et myggstikk å regne i forhold til Hagens tunge skyts. Det ville være som om de allierte skulle sendt all ammunisjonen sin opp til tyskerne før de stilte seg opp på rad og rekke og lot seg plaffe ned.

Kong Carl av Media vant denne gangen også. Går det ikke an å målbinde mannen?

Wiesenthal-senteret: Nazisme, rasisme, terrorisme og antisemittisme! Og Quisling!

Jeg har stor sympati med israelernes ønske om trygghet og frihet i en egen stat, og Sør-Trøndelags boikott av Israel er en tåpelig sak som aldri burde skjedd i utgangspunktet.

Men når Shimon Samuels ved Wiesenthal-senteret kommer med sin reaksjon på dette så blir jeg litt paff. Han drar nemlig frem det meste av klisjeer som er selve parodibildet på en jøde som ikke takler motgang uten å skylde på Holocaust.

I Ynetnews kan vi lese Samuels sine reaksjoner på boikotten, og kommentarene til artikkelen gir ikke akkurat et positivt bilde av leserne heller:

Center describes Norwegian Provincial Government of Sor-Trondelag resolution to boycott Israeli products as “an act of anti-Semitism in the spirit of Hitler's 'Don’t buy from Jews' campaign of the 1930's; center’s director for international relations: ‘Boycott an embarrassment to Norwegian foreign policy’

Wiesenthal-senteret er en seriøs institusjon, er det ikke? Men det er ikke akkurat det inntrykket man får når Samuels lirer av seg så mye tullprat at han fremstår som en parodi på seg selv. Mannen spøker, ikke sant?

Et lydintervju med Samuels der han omtaler boikotten er tilgjengelig på adressa.no.

"We turn to our Norwegian friends"

Kjære deg, med en slik oppførsel så kan du ikke forvente deg å sitte igjen med særlig mange venner.

Herr Samuels burde kanskje roe seg ned noen hakk og slutte å bruke Holocaust som unnskyldning for å oppføre seg som en liten gutt hvis beste argumenter er å trampe i bakken og bli lilla i ansiktet hvis noe ikke går som han vil.

Jeg tror og håper at han ikke uttaler seg på vegne av israelere flest, og at det finnes en naturlig forklaring på hvorfor han oppfører seg som han gjør. Hvorvidt dette er Wiesenthal-senterets offisielle syn vet jeg ikke, men hvis jeg ikke husker feil så er det ikke første gang lignende tull har kommet ut derfra. Jeg får bare ignorere institusjonen og regne med at israelere flest har beina bedre plantet på bakken enn disse folkene.

Boikott Israel!

Det store samtaleemnet for tiden er Kristin Halvorsens selvskudd, og hvordan hun glemte hvilken stilling hun var i og kjørte på med oppfordring til boikott av Israel.

Man kan jo undre seg over hvorfor det er så viktig å boikotte nettopp Israel. Hvor mange andre land er det ikke å boikotte som ikke engang er vestlige demokratier?

Kan man engang enes om hvordan historien gikk til?

Det var vel FN som ga landet til jødene, med påfølgende geriljakrig fra araberne som ikke kunne godta dette. Dette førte igjen til at Israel slo tilbake med militærmakt, også mot sivile. Det varte heller ikke lenge før araberne (Egypt, Syria, Irak, Jordan, Libanon) sto på grensene til Israel, forenet, klare for å drive jødene på havet ved hjelp av militære styrker. Israel slo igjen tilbake, og da seksdagerskrigen var ferdig hadde Israel igangsatt okkupasjon av land som tidiligere hadde tilhørt araberne.

Ser vi antydning til et mønster her?

Etter dette har begge sider begått overgrep mot hverandre, men en viktig forskjell er at araberne har andre araberland rundt seg hvis de skulle føle for å flytte på seg. Jødene har bare ett land å være i nemlig Israel. Hvor mange jøder bor det i araberlandene, og hvor mange arabere i Israel?

Det er ikke så enkelt som å si at Israel er en militærmakt som okkuperer områder og begår overgrep mot araberne. Jo, du kan selvsagt si det, men da ignorerer du også hvordan det hele startet, og hvordan de okkuperte områdene kom på Israelske hender i utgangspunktet.

Israel er et moderne demokrati som er omringet av muslimske araberstater som lenge ønsket å valse over Israel (noen av dem ønsker det fortsatt). Hvor er venstresidens kollektive fordømmelse av disse?

Skumle sosialister og skumle kapitalister?

Mina i Lillehammer SU driver og blogger litt om sosialisme og politikk og slikt, og på nyttårsaften (hvilker ungdommen aldri?) tok hun for seg fordommer mot sosialister.

Det er fint å ta et oppgjør med fordommer, Mina, men det har liksom ikke den samme effekten når du i samme åndedrag sprer fordommer mot høyresiden.

Videre snakker vi om folkestyre. Hva er nå det for noe mystisk og lugubert? Skal folket liksom bestemme? Nei vet du hva! Det får da være måte på!

Skal man forstå det slik at høyresiden er motstandere av folkestyre (demokrati)?

Skal man også forstå det slik at høyresiden sier "ja til seksuell trakassering", "arbeid til ingen", og så videre? Tror sosialistiske ungdommer virkelig at høyresiden ikke ønsker at så mange som mulig skal få det så bra som mulig?

Jeg vet, de retoriske spørsmålene sitter løst :)

Hva er en Kosialist?

Det er meg, det.

Jeg har fulgt med på politiske blogger i Norge en stund, og fant ut at det er mye jeg kunne tenkt meg å skrive ned, men uten at det forsvinner i en foss av andre kommentarer i andres blogger.

Så kanskje jeg kan skrive mine egne tanker ned her nå og da?