Valg i Iran? Er landet i nærheten av å være demokratisk?

Menneskerettighetsforkjemperen Mahmood Amiry-Moghaddam forteller i Tett på nett litt om hvordan valget i Iran egentlig går ut på, og hva som skjer der nå:

Presidentvalget handler ikke om hvem som skal ha makten i landet. Presidenten er nummer 2 når det gjelder den utøvende makt og har heller ingen myndighet til å ta viktige avgjørelser om utenrikspolitikk, atomprogrammet, menneskerettigheter og kvinner. Det er den øverste leder Khamenei som har den relle makten. Han bestemmer hovedlinjene i Irans utenrikspolitikk, han utnevner sjefene for militærestyrker, sjefen for kringskastningen, sjefen for domstolsystemet. Hans ord veier mer enn nasjonalforsamlingen, presidenten og hele folket. Han skal være leder så lenge han lever og er ikke valgt av folket. I følge iransk lov kan fornærmelse mot den øverste lederen bli starffet med dødsstraff! DET ER INGEN DIKTATORER SOM HAR SÅ STOR MAKT ENN DET KHAMENEI HAR I IRAN IDAG.

Hvorfor har vi presidentvalg i Iran: valget er regimets eneste måte å få legitimitet på. For å helgardere seg mot eventuelle tilfeldigheter håndplukker de none få kandidater som kan delta i valget. AV DE CA 2000 REGISTRERTE KANDIDATER BLE KUN 4 GODKJENT AV VOKTERRÅDET (et råd bestående av 12 personer som er direkte eller indirekte valgt av den øverste lederen). Det i seg selv betyr at valget ikke er demokratisk.

Den andre hovedfunksjonen til valget er å virke som en politisk sikkerhetsventil. Mer enn halvparten av Irans befolkning er nder 30 år agmle og dette utgjør en viktig trussel mot et regimet som ikke respekterer folks politiske, sosiale og til og med private rettigheter. Regimet er klar over at på sikt kan dette føre til en ny revolusjon. Derfor må de med jevne mellomrom arrangere "kontrollerte" eksplosjoner (der ungdommen komme rut på gatene og viser sin misnøye mot regimet, under kontrollerte forhold). Presidentvalgets hovedfunksjon er kanskje dette.

Denne gangen ser det ut som at maktkampen innad i regimet har kommet noe ut av kontroll, og at langt flere unge mennesker har kommet på gatene.
Dette fører til at regimet må gjøre et langt større kirurgisk inngrep (å fjerne enda flere fløyer innad i regimet), samtidig som de må forhindre at disse demonstrasjonene fra å være mot en bestemt presidentkandidat, utvikler seg til å bli demonstrasjoner mot regimet i sin helhet og mot den øverste lederen. For, den øverste leder vet at de som stemmer på Ahmadinejads hovedmotkandidater, vil helst bli kvitt hele regimet.

Khamenei har bestemt seg for å beholde Ahmadinejad, men denne gangen må han betale en større pris, ved å gjøre en intern utrenskning innad i regimet og ved å arrestere langt flere.

Så valget som var ment for å gi et "demokratisk" bilde av Irans regime, har vist regimets virkelige ansikt.

Det er demonstrasjoner i Teheran nå, og regimet vet at dette må stoppes, så de gjør det de kan for å stoppe dette.

Regimets hovedmål er å forlenge sin eksistens. Det handler om overlevelse nå.