Det Liberale Folkepartiet: Sosialdemokratiske konvertitter?

Det var som forventet at DLF ville reagere med forferdelse på at Giske vil forby kopisperrer på musikk. I utgangspunktet burde vi jo la være å regulere markedet i for stor grad.

Det jeg ikke hadde forventet var at disse påståtte liberalistene og laissez faire-kapitalistene er varme forkjempere for videre statlig inngripen i markedet i form av opphavsrett!

DLF mener nemlig at det ikke holder med at kontrakter skal følges. Her skal staten overstyre kontraktsretten og bestemme hva slags kontrakter alle skal inngå. Opphavsrett er "smør på flesk", siden den som ønsker å ta betalt for verkene sine allerede vil kunne inngå kontrakt med hver enkelt som vil betale for seg. Vi trenger ikke flere lover for å regulere ting som allerede er regulert av eksisterende lover, men dette skjønner ikke DLF.

DLF mener dessuten at det er riktig å lovregulere hvordan folk skal benytte seg av noe de har kjøpt og betalt for. Det vil si at hvis du kjøper en bil, så skal produsenten kunne diktere hvordan du skal få bruke bilen. Produsenten skal kunne beholde nøklene til bilen de har solgt, og eventuelt bytte ut låsen ved en senere anledning slik at den som har kjøpt bilen ikke lenger kan bruke den. DLF ønsker altså å detaljregulere markedet på en slik måte at forbrukeren/kunden sitter igjen totalt uten rettigheter.

Jeg tror det hele bunner ut i en grunnleggende begrepsforvirrelse i DLF, der wannabeliberalister har funnet ut at ideer kan eies, og dermed inngår under eiendomsretten, snarere enn at de har blitt hardbarkede sosialdemokrater. Men med slike utspill kan man jo lure.

For å oppklare denne vanlige misforståelsen: Opphavsrett er ikke eiendomsrett, men en kunstig konstruksjon som gir opphavsmannen et monopol på visse ideer, ofte i en tidsbegrenset periode. Dette var opprinnelig ment å være en regulering av markedet som skulle inspirere til nye ideer.

Når DLF nå gjør seg til forkjempere for opphavsrett, så gjør de seg også til forkjempere for statlig styring av markedet, og de blir dermed motstandere av det frie marked. Dette er det direkte motsatte av de store ordene de bruker i sitt politiske program:

Det følger videre at næringslivet skal være fritt og uten offentlig innblanding, at skoler, sykehus og pensjonsordninger skal drives av private, og at vi skal ha full frihandel. Mao. et fritt samfunn er et laissez-faire-kapitalistisk samfunn.

Jeg skal ikke enda en gang gå inn på hvordan statig verre og mer omfattende lover om opphavsrett ødelegger det frie marked, men nøyer meg i denne omgang med å konstatere at DLF ikke er til å stole på i akkurat denne saken.